Rapportering av reelle rettighetshavere: Hva du trenger å vite

Publisert av

Registeret over reelle rettighetshavere åpnet 1. oktober 2024. Plikten til å registrere opplysninger om reelle rettighetshavere trådte i kraft samme dato, med en regel om tvangsmulkt som gjelder fra 1. august 2025. Formålet med lov av 1. mars 2019 om register over reelle rettighetshavere er å forenkne tilgangen til informasjon om reelle rettighetshavere for rapporteringspliktige, myndigheter og andre. Registeret skal sikre åpenhet om faktisk eierskap i norske virksomheter og gi informasjon om fysiske personer som til syvende og sist kontrollerer disse virksomhetene. Dette er et tiltak for å motvirke hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet.Hvem er en reell rettighetshaver?En reell rettighetshaver er den fysiske personen eller personene som til syvende og sist eier eller kontrollerer en juridisk enhet, enhet eller annen forening. En reell rettighetshaver er alltid en fysisk, norsk eller utenlandsk person. Ikke alle eiere er nødvendigvis reelle rettighetshavere; bare de fysiske personene som oppfyller kriteriene for å være en reell rettighetshaver, må registreres.En person kan være en reell rettighetshaver ved å ha direkte eierskap og/eller kontroll over stemmerettigheter, rett til å utnevne eller fjerne mer enn halvparten av styremedlemmene, eller innflytelse/kontroll på annen måte.Oppsummert er en reell rettighetshaver en fysisk person som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier (posisjoner):

  • Eier mer enn 25 % av virksomheten
  • Kontrollerer mer enn 25 % av stemmerettighetene i virksomheten
  • Har rett til å utnevne eller fjerne mer enn halvparten av styremedlemmene i virksomheten
  • Utøver innflytelse/kontroll på annen måte

Hvem må registrere reelle rettighetshavere?Rapporteringspliktige enheter må registrere opplysninger om reelle rettighetshavere, uavhengig av om virksomheten har reelle rettighetshavere eller ikke. Rapporteringspliktige enheter inkluderer juridiske personer, enheter og andre foreninger, samt administratorer av utenlandske truster og lignende juridiske arrangementer som omfattes av loven.Eksempler på rapporteringspliktige enheter inkluderer:

  • Aksjeselskaper (AS)
  • Allmennaksjeselskaper (ASA)
  • Europeiske selskaper (SE)
  • Anselskaper med felles og solidarisk ansvar (ANS)
  • Anselskaper med delt ansvar (DA)
  • Kommandittselskaper (PRE)
  • Europeiske økonomiske interessegrupper (EEIG)
  • Kommandittselskaper (KS)
  • Samvirkeforetak (SA)
  • Boligbyggelag (BBL)
  • Boligsameier (BRL)
  • Sparebanker (SPA)
  • Pensjonsfond (PK)
  • Norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) registrert i Foretaksregisteret
  • Gjensidige forsikringsselskaper (GFS)
  • Næringsstiftelser (STI)
  • Foreninger med regnskapsplikt og/eller næringsdrift (FLI)
  • Anselskaper med begrenset ansvar (BA)

Forskjeller mellom lov om reelle rettighetshavere og hvitvaskingslovenBåde lov om reelle rettighetshavere og hvitvaskingsloven bruker begrepet «reell rettighetshaver», men har litt forskjellige kriterier. For eksempel tas det et risikobasert tilnærming i hvitvaskingsloven som kan føre til en reell rettighetshaver, men det er ikke relevant for å identifisere en reell rettighetshaver etter lov om reelle rettighetshavere fordi identifikasjonen er objektiv. I tillegg skal eierskap og kontroll av nære familiemedlemmer kombineres i hvitvaskingsloven, mens det etter lov om reelle rettighetshavere ikke er noen automatisk kombinasjon, men flere eiere kan bli enige om å samarbeide for å overstige 25,01 %. Politisk eksponerte personer (PEP) og deres nære medarbeidere må identifiseres etter hvitvaskingsloven, men PEP skal ikke registreres etter lov om reelle rettighetshavere.